30.03.09 Blond indianerkvinne

24.03.09 Ben Tore i Her og Nå, NRK P1

Hør hva Ben Tore forteller til NRK-reporter Anders Tvegård om lånefondet D-FRIF. Her kan du høre sendingen på NRK Nettradio i Her og Nå, 20.03.09, klokka 15.05 (hør litt før midten av sendingen)

23.03.09 Ettårsbursdag til Fabian

Tekst: Lina M. Beisland

I helga ble vi bedt i ett-årsdag. Lille Fabian, barnebarnet til en av kollegaene våre, fyllte sitt første år. Det er koselig å bli bedt slik. På samme tid er det da man oppdager at det gjenstår mye før man helt skjønner kulturen og de uskrevne normene.....for eksempel når det står klokka 14.00 (og med to desimaler.....)på invitasjonskortene her. Bursdager og møter begynner aldri til avtalt tid, og vi har bodd her lenge nok til å forstå at når det står 14.00 på kortet så kommer man ialleall én time senere (hvis noen av dere synes vi kommer sent til bursdagene deres i Norge nå, så forstår dere hvilke referanserammer vi har fått etterhvert!)


Vi troppet derfor opp i halv fire tida...og var de første som kom. De andre gjestene begynte ikke å komme før etter tre timer etter invitasjonstidspunktet! Men DA begynte festen for lille Fabian. Og familien hadde laget til en fin fest, med klovn, stor kake, gele, godteposer og dekorasjoner på vegger og i taket. Det er et stort økonomisk løft for en familie på El Alto.

19.03.09 Det er pappadag i Bolivia i dag

Tekst: Lina Metveit Beisland

Farsdager går ikke upåaktet hen her i Bolivia. I gatene selges det slips og sokker og blomsterbuketter som aldri før, og på hjemmefronten lages det gode middager. På jobben er det vanlig at mennene får fri halve dagen i dag. På hovedkontoret i MAN-B var det felleslunsj, i fra alle de kvinnelige ansatte til alle mennnene.



Tiril har laget kort i dag på skolen og deklamerer fine ord til pappa på spansk.


I dag har vi bedt pappa på en spesiell middag. Vi har kjøpt blomster og dekket bordet - for nå er det tid for festmiddag. Og en festmiddag her i Bolivia er ofte en særnorsk middag, som den vi har i dag....kjøttkaker og brun saus med vaniljepudding til dessert. Nam! Og Leonarda skal ha æren.


Synnøve gir pappa en veldig god klem i dag...og har gitt pappa både kort og tegninger som hun har laget denne uka. De har ligget trygt gjemt under senga og ventet på den store overrekkelsesdagen.

18.03.09 Sixto Fernandes Trujillo, eneste ”dekk-mann” i landsbyen

Tekst: Ben Tore Beisland

Sixto Fernandes Trujillo er eneste ”dekk-mann” i landsbyen Caquiawiri.
- Før hadde jeg ikke verktøy, bare mine egne hender
Sixto bor på den bolivianske høysletta, drøyt to timers kjøring fra El Alto. Når Sixto snakker bruker han konsekvent ”banken” om Diaconia-kontoret og forteller stolt at han har vært kunde helt siden ”banken” ble etablert i landsbyen i 1998. Første lånet var på 500 bs (kr). Han var også med å støpte jordblokkene som skulle til da ”banken” ble bygget.
Sixto har tre sønner og jobber for i gi dem muligheter til å ta en utdannelse hvis de ønsker det. Selv begynte han på bar bakke, men driver i et multiverksted. Han reparer alt av mekanikk, sveising og elektro. Men først og fremst er han landsbyens eneste dekk-mann. Her stopper de store lastebilene som er på vei til El Alto med gips hvis de har punktert på et dekk. Og Sixto lapper.
– 2 til 3 dekk om dagen er vanlig, forteller han.
Han tar 15 kroner for hver lapping, så dette er en ok forretning. Han er godt fornøyd med hjelpa han har fått gjennom mikrolån. Han har fått bygget på huset litt, og så har han fått kjøpt arbeidsredskaper så han kan fikse flere ting.
- Før hadde jeg ikke verktøy, bare mine egne hender.
Han er stolt over det han har fått til

De svarte arbeidsnevene blir vist fram med stor stolthet.

11.03.09 Det er viktig å ha flere ben å stå på

Tekst: Ben Tore Beisland:

Like ved bredden av Titicaca-sjøen møter vi de to søstrene Victoria og Luisa. Selvom de begge er gift og har hvert sitt barn, bor de fortsatt sammen med moren sin. De to familiene livnærer seg av fiske og litt dyrehold og begge familiene har tatt opp lån i Diaconia.

Jorge og Veronica har brukt lånet på 4000 kr til å kjøpe nabotomten til moren slik at de kan få realisert drømmen om å bygge sitt eget hus. Gjennom startkapitalen Jorge tjente på å jobbe et år i Argentina med å sy tøy, har de allerede kjøpt ny fiskebåt. En av drømmene for framtida er å få kjøpt en egen symaskin så han kan fortsette å sy litt for eget bruk og for salg.
- Det er viktig å ha flere ben å stå på, sier han.

Luisa sitter og lager nye fiskegarn når vi kommer på besøk. De har tatt opp lån for å kjøpe ny båt, men på grunn av regntida har de måttet utsette kjøpet. I mellomtiden har de investert i nye garn så de kan få fisket mer.
– Problemet er at fisken er mindre for tida, og at vi dermed trenger flere garn for å kunne leve av det, forteller Edwin.
Begge familiene er takknemlige for muligheten de får gjennom lån hos Diaconia.

Hvis du ønsker å bli mikrokredittgiver finner du mer informasjon på www.misjonsalliansen.no

05.03.09 Tore 2 år!

Tekst: Lina M Beisland

HURRA FOR TORE 2 ÅR!


Vi har bursdagsfest for Tore i barnehagen i dag. Det blir sjokoladekake til lunsj for alle barna...men først skal lysene blåses. Med litt hjelp fra de andre barna går det som smurt.


To stolte foreldre som er veldig glad i go´gutten sin.


Alle barnehagevennene spiser kake. Det er nesten 20 barn i barnehagen nå. På veggen bak står det "Gratulerer med dagen, Tore" på spansk.


Vi fortetter festen med lek ute i hagen. Tore får en "svingom" av pappa.


Og siden Tore snart skal slutte i barnehagen og fikk en fin ramme av ei av jentene, så tar vi et gruppebilde av alle. Det bildet kan vi putte i ramma slik at Tore får et fint minne av dagen og av alle i barnehagen sin.

Festen slutter med en popcorn-pose som blir effektivt spredt for alle vinder....og godt er det at vi er utendørs.

05.03.09 Og hjemme blir det karnevalsbursdag

Tekst: Lina M Beisland

Vi har gått til innkjøp av klovneutstyr under karnevalstida her. Og hva er ikke mer naturlig da enn å be til karnevalsbursdag?


Klovne-Tore tar i mot to skjønne prinsesser og geleider de inn i stua.


Men før han kommer så langt vil mor gjerne ha et fellesbilde av de fire søsken-klovnene som utgjør mottakelses-komiteen.


Tore får flotte gaver, både duplo, biler, dokke, kosedyr, puslespill, bøker og klær. Tusen takk til alle!


Tore synes Mamma er litt rar i dag, men den nye hårfrisyren er heldigvis akseptert....


Pappa og storesøster Tiril, som går under navnet "Ti-Ti" for tida, har også fått et nytt image.


Selskapet synger bursdagssang for Tore, og begynner på sjokolade- og bløtkaka. Men jubilanten vil helst fortsette den gøyale leken med Jan, og er ikke helt enig at han skal sitte på en stol nå....


Vi tar et gruppebilde av selskapet....av alle oss fire norske familiene, pluss søster og familien til Arild som er på besøk.

26.02.09 Marianne, Tomas, Tonje og Therese i prosjektene på El Alto

Tekst: Lina Metveit Beisland
Marianne, Tomas, Therese og Tonje får seg en ”maraton”-dag rundt i de ulike prosjektene på El Alto i dag. På grunn av karnevalet har det vært få skoledager denne uka. Derfor har vi ventet til i dag, når det er vanlig arbeids -og skoledag igjen for alle.


Marianne, Tomas, Tonje og Therese blir tatt i mot av direktøren i D-FRIF. Han heter Ricardo Suxo og har vært med på veksten og utviklingen av D-FRIF helt fra den spede begynnelse i 1991. Det er spennende å prate med han, for han har mange historier om folk som har fått muligheten til å komme seg ut av fattigdommen. D-FRIF er på et vis lillebroren til Misjonsalliansen her i Bolivia, og ble grunnlagt etter at folk i misjonen hadde sett et stort behov for mikrokreditt (smålån) til de fattige som ikke kunne få lån i vanlige banker. Og D-FRIF har vært en suksess. I dag får 40.000 kunder lån i D-FRIF, og 26 millioner Dollar er tilsammen lånt ut til disse. Med lånene kjøper kundene inn nødvendige maskiner og utstyr slik at de kan øke fortjenesten sin, tilbakebetale lånet og kjøpe inn enda med utstyr. Det blir en god sirkel.


Etter samtalen med Ricardo går ferden til et av utlånskontorene. Dette kontoret tilbyr også såkalte gruppelån. Det vil si at de aller fattigste blir nådd, fordi de kan garantere for hverandre. I en gruppe er det vanligvis ca 15 personer, de fleste kvinner. Avtalte dager kommer de til D-FRIF for å betale ned på felleslånet sitt, og de slår av en prat om hvordan det går med hver enkelt. Det gir et viktig sosialt nettverk.

En av gruppene er på plass for å betale tilbake en del av felleslånet sitt i dag. Marianne, Tomas, Therese og Tonje kommer inn døra, og gruppa synes det er spennede med de hvite "gringoene" som dukker opp. Og de forteller gjerne om gruppa si og hva lånene betyr for dem.


Det blir tid til et skolebesøk til en av samarbeidsskolene, også. I skolegården er det fullt av nysgjerrige barn som gjerne vil ha kontakt og som vil holde hånd. Det var nå man skulle kunnet masse spansk for å kunne svare på alle spørsmålene og invitasjonene! Marianne, Tomas, Therese og Tonje får komme inn i klasserommene. Der deklamerer noen av barna dikt for dem. Marianne. Tomas, Tonje og Therese står der oppe ved tavla og tar i mot all takknemlighet og oppmerksomhet. De representerer på ett vis alle giverne i Norge nå. Det gir en klump i halsen å se hvor glade folk er for å ha fått mulighet til å forbedre skolen sin. Nye klasserom er bygget, lærere og foreldre er kurset, elevene har fått helsesjekk, bibliotek, datasal, ballplass har blitt bygget, og elevene har fått opplæring i miljøvern. ;ange av dem deltar også på "Horas Felices", som er et kristent fritidstilbud på skolen på lørdagene.


Og så en tur til kunstgressbanen som er bygget på El Alto i regi av prosjektet Fotball Krysser Grenser. Banen er for alle, men først og fremst for barna og ungdommen fra El Alto, en generasjon som svært lett havner i gjengmiljø og rusproblematikk i en stadig voksende og mer voldelig millionby. Og ble det mål, tro?

02.03.09 Hva er det som IKKE er siv?

Tekst: Lina Metveit Beisland

Vi har reist til sivøyene ved byen Puno i Peru sammen med Marianne, Tomas, Therese og Tonje. Målet for besøket er båttur ut til de kjente menneskelagde og bebodde sivøyene som flyter på Titikakasjøen. De ligger ikke lenger enn 20 minutter fra havna i Puno, men det er en helt egen verden vi opplever der ute. ALT er laget av siv. Øya og "bakken" de har under føttene er laget av vannsivet, husene de bor i er laget av siv, brenselet de bruker til å lage mat er siv, og båtene de bruker er knyttet i siv. De spiser til og med vannsivet, og kaller det øyas "banan"!


Vi kjører båt ut til øya. Det er heldigvis flott vær i dag, enda det er midt i regntida. Det er deilig å oppleve sol og sjø igjen for oss alle.


Det kommer noe til syne ute i det åpne havet....det er noe som likner på tak der ute. Tenk at noen bor der!


Vi blir møtt av indianerkvinnene fra stammen "Uro", som er kjent for sivøyene de bor på. Tidligere var de så og si isolerte fra omverdenen og levde av fisk og egg i tillegg til poteter som de også dyrket ute på sivøyene. I dag er det fastboende på øya, men ungdommene tar seg stadig oftere arbeid inne i byen Puno og blir "vanlige" byborgere. Samfunnet er på mange måter i oppløsning. Det blir også stadig mindre fisk i Titikaksjøen. Uro-stammen har mistet mye av livsgrunnlaget sitt. Nå lever de fleste der ute av turisme og salg av lokale varer.


Tore spiser øyas "banan".


Og familien Gabrielsen tar også en smak på øyas frukt.


Kvinnene på øya forklarer oss om hvordan de lever og hvordan de binder sammen de store meterlange sivrot-blokkene. Blokkene finner de ca to mil unna og frakter de med båt til øya si. Så blir de bundet sammen med tau. Øya de bor på er laget av 18 store sivblokker. Oppå legger de et tykt lag siv som de jevnlig skifter ut når det går i oppløsning av all fuktigheten. Og det viktigste av alt: øya har de forankret slik at den ikke driver av gårde til Bolivia når det er uvær....Men nå skal vi visst få oss en tur i øyas "Mercedes Benz", den store flettede sivbåten.


Før vi drar ut på turen synger kvinnene lokale sanger for oss. Det liker Tore.


Jentene foran i båten koser seg. Det er så kjekt å ha besøk av de store jentene Therese og Tonje!