30.12.08 Månedalen

Tekst: Lina Metveit Beisland

Elin og Marcus er på veg hjem igjen, men noen bilder fra opplevelsene i Månedalen vil vi også legge ut. Og her kan dere se at det er regntid hos oss! Det er som regel strålende sol på morgenen, men på ettermiddagen høljer det ned. Enkelte dager er det også hagl og himmelen tømmer seg totalt!

MÅNEDALEN I SOL

Månedalen er en del av La Paz. Her finnes det underlige formasjoner etter mange tusen år med erosjoner i den leirholdige sanden. Sanden er hard, og det går an å lage figurer av den, som indianerfiguren her i inngangspartiet.


Mellom formasjonene har noen funnet ut at det går an å lage stier og broer, slik at turister kan få komme seg inn i "jungelen" av formasjonene.


Det eneste vi ikke må er å gå utenfor stien, for der er det store dype kløfter på mange meter. Vi holder med andre ord et godt tak i de små barna. Men Synnøve, Tiril, Elida og David får gå litt på oppdagelsestur alene på de minst bratte stedene. Det er populært.



RESTAURANT I REGN

Vi har bestilt pasta og venter på maten. I mens hjelper onkel Ben Tore de små med å få fortgang på karussellen. Alt er i grunnen ganske idyllisk....men det varer ikke mange minutter. For i høyfjellet som her i La Paz skifter været raskt, spesielt nå i regntida!

Hva skjer!! Himmelens sluser åpner seg og ut kommer store hagl og pøsende regn på direkten! Vi løper så fort vi klarer inn i restauranten, men det gjør også de andre gjestene. Vi er så heldige å finne en ledig krok i ett av siderommene som vanligvis står tomme. Og selv om regnet skyller inn gjennom både tak og vinder der, så har vi iallefall tak over hodet. Og vi får dekket på og får oss mat til slutt.


Men for kelnerne er det litt verre....de løper så raskt de kan for å berge inn stoff-stolene og bordene. Til slutt må de gi tapt. Da er skoene fulle av vann og hagl.......Men vi som sitter tørrskodde og spiser varm mat synes egentlig det er verdt opplevelsen. Det står respekt av naturkrefter som dette.



HELLER MARSIPAN

Det er koselig å komme hjem igjen fra den restauranten og kaoset. Vi setter oss heller ned med kranskakemassen som Farmor og Farfar har sendt med tante Elin og onkel Marcus. Til og med Mokkabønner har det tatt med til oss. Nå blir det litt smaking og mye baking....er motsatt!


Tore finner ut at det gøyalste på denne jord er å trykke Mokkabønner på marsipanklumpene som mamma har laget - de litt varme og klissete Mokkabønner som han har holdt ganske lenge i hånden sin først....


Tore har fått nok og går for å leke. Til nå har Tore lekt mest med biler og lego. Men dokka i dokkesengen er blitt en ny trend, og en lek som også storesøstrene følger han i.