”Jeg er en av de som kom for sent til behandling”

Tekst: Lina Metveit Beisland
Ana er mor til 2 år gamle Julia. For 2 år siden fikk de begge diagnosen HIV. Ana og Julia er to av de 620 personene som er registrert HIV-smittet i La Paz fylke. I hele Bolivia er det registrert over 3100 tilfeller, men man regner med at det reelle antallet over 10 ganger så høyt.

Ana er nå en av de aktive i støtteforeningen for de HIV-positive i La Paz som heter MAS VIDA (Mer Liv). Hun stiller gjerne opp for å spre informasjon om HIV gjennom å fortelle sin historie og ikke minst tale de HIV-positive barnas sak.

- Jeg oppdaget at jeg var smittet for 2 år siden. Da var Julia bare 1 ½ måned gammel. Jeg var svært dårlig av tuberkulose som ikke ville slippe taket. Legene tok derfor en HIV-test. De testet også Julia. Det var et stort sjokk å få svaret. Vi var begge positive.

Ana tar en pause før hun fortsetter:
- Hadde jeg visst at jeg var HIV-smittet tidligere hadde jeg gjortt alt jeg kunne for å ikke smitte Julia. Jeg ville ha tatt medisiner under svangerskapet og jeg ville selvfølgelig tatt keisersnitt. Jeg ville heller ikke gitt henne morsmelk, siden det også kan smitte. Jeg er en av de kom for sent til behandling.......

Ana forteller oss om utfordringene i hverdagen. Julia har vært mye syk og hun har nå begynt på HIV-medisiner som bedrer immunforsvaret. Men ikke alle medisinene er beregnet på barn, og det er en vanskelig oppgave å dosere riktig. Heldigvis har noen av medisinene nå kommet i flytende form. Det er likevel en utfordring å skulle gi et lite barn så mye medisiner daglig. Og selv om det etterhvert blir en vane, gruer Ana seg for den dagen datteren vil spørre henne om hvorfor hun og mamma må ta så mye medisiner når ikke andre gjør det.

- Vi som er smittet trenger oppfølging og veiledning for å vite hvordan vi best kan møte våre barns spørsmål og bekymringer. En enda større utfordring kommer den dagen de bir så store at også venner og skolekamerater begynner å spørre. Barn i Bolivia som er HIV-smittet blir ofte offer for stigmatisering og diskriminering dersom andre får vite at de er smittet. Vi skjuler derfor diagnosen så lenge vi kan. Det er ikke godt å leve slik.

Ana har også andre bekymringer – de økonomiske. I følge Boliviansk lov har alle barn under 5 år rett til gratis helsekonsultasjoner og behandling for infeksjoner. Men denne ordningen gjelder bare de kommunale helsesentrene, og ikke på HIV-senteret som ligger under fylket. Datteren får kun HIV-medisinene på HIV-senteret. Hvis datteren får infeksjoner må Ana gå med henne til det kommunale helsesenteret. Der jobber det helsepersonell som ikke kan mye om HIV, og som dessuten er redd og i verste fall nekter å behandle datteren dersom de får vite at hun er HIV- smittet. Går hun til et annet helsesenter må hun betale selv.

- Julia blir en kasteball i byråkratiet mellom to ulike helsesystemer. Vi må jobbe for at barn skal få de samme rettighetene til oppfølging på HIV-senteret som de voksne. HIV-helsesenteret må dessuten få mer økonomisk støtte slik at de alltid har tilgjengelig HIV-tester for barn. Da jeg og Julia skulle HIV-testes hadde HIV-senteret først bare voksenprøver. Tester du barn med denne type prøve må du vente til barnet er 1 1/ 2 år med å få vite om barnet ditt er smittet eller ikke. Det er lenge å vente!

Ana har gitt oss et inblikk i livet sitt, med utfordringer og engasjement for å skape en bedre hverdag for henne selv og datteren. Nå er hun på veg tilbake til Julia som venter på mamma. Ana forvinner anonymt i gatebildet. Hun lever som så mange andre HIV-smittede et liv i skjul mht diagnosen. Navnene i artikkelen er også fiktive, som hun selv ønsket.


Ana forvinner anonymt i gatebildet. Hun lever som så mange andre HIV-smittede et liv i skjul mht diagnosen. Foto: Lina M Beisland.

22.11.08 Synnøve 9 år!

Tekst: Lina M beisland
HURRA for Synnøve! I dag feirer vi hele dagen til endes. Først er det fest med de norske, og etterpå kommer alle i klassen.


Gratulerer med dagen, Synnøve!


Synnøve får mange flotte spill og håndarbeids-sett, dessuten magneter som man kan bygge rare ting og høye tårn av.


Vi leker flasketuten peker og den "utpekte" gir gaven sin til Synnøve.


Tore og lekekamerat Jan sitter i hagen og sysler med sitt. Heldigvis er det flott vær i dag - og ikke noe regn. Det er jo alltid spennende nå i starten av regntida.


Synnøve blåser ut lysene og vi synger for henne....og på boliviansk vis biter Synnøve i kaka etter oppfordring fra alle rundt!


Arild "hjelper" Synnøve med å komme litt ekstra dypt ned i kaka.....


Oi, vi fikk visst en julenisse allerede nå i november!

















Og så er det bursdagsfest med klassen!


Vennene i klassen har kommet. De er seks jenter og fem gutter. Men som vi vet, bolivianere er alltid litt for seine, og det er fortsatt mange som mangler når det har gått en time. Men vi begynner å åpne gavene likevel så vi får lekt med dem.


"Cumpleaños Felices, te deseamos a ti!"


Og enda en gang skal Synnøve få bite i kaka....."


Bestevenn Lucia som sitter til høyre for Synnøve hjelper med til å tørke ansiktet - for denne gangen ble Synnøve skikkelig kremete!


Vi kaster på kjøkkenkoppene og de som greier å få ned flest mulig får premie. Og bolivianske barn synes det er gøy å lære nye norske leker, som stolleken, tante Knute, hatteleken osv.

21.11.08 Misjonsalliansen søker nye utsendinger til Bolivia og Ecuador!

Misjonsalliansen er en tverrkirkelig diakonal misjons- og bistandsorganisasjon * Prosjekter i ni land i Asia og Latin Amerika * Ca 30 utsendinger * Hovedkontor i Oslo * Rundt 28.000 støttespillere i Norge * Årsbudsjett: ca 90 millioner kroner

Misjonsalliansen søker

UTSENDINGER TIL BOLIVIA OG ECUADOR

Vi søker utsendinger:
med engasjement for en mer rettferdig verden
som er fleksible og liker å jobbe i team
med initiativ og evne til å delta i utviklingsprosesser
som har interesse for andre mennesker og kulturer


Aktuelle arbeidsoppgaver:

Ecuador: Ledelse, administrasjon, oppfølging av volontører, diakoni og kirkesamarbeid

Bolivia: Oppfølging av volontører, informasjon til Norge, oppfølging av fadderordning, pastoral/personaloppgaver


Ønskede kvalifikasjoner:
Utdanning og erfaring innen administrasjon/økonomi/ledelse, teologi, diakoni, informasjon
Erfaring fra menighets- og organisasjonsarbeid
Utenlandserfaring er en fordel
Personlig egnethet vil bli vektlagt


Personene som ansettes må kunne arbeide aktivt for Misjonsalliansens kristne verdigrunnlag. De som ansettes innvies som utsendinger i egen menighet.

Se mer om arbeidet i Bolivia og Ecuador på våre hjemmesider: www.misjonsalliansen.no

Primært ønskes ansettelse for fire år. Tiltredelse: Ecuador - august 2009 Bolivia – januar 2010. Lønn og pensjonsordninger etter Misjonsalliansens regulativ.

Søknad med CV sendes på e-post til utland@misjonsalliansen.no


Søknadsfrist: 5. desember 2008

Kontaktpersoner: Tone Lindheim, tone.lindheim@misjonsalliansen.no og Jørgen Haug, jorgen.haug@misjonsalliansen.no Telefon 22 94 26 00

18.11.08 Synnøve, Tiril og Elida prøver dansegulvet i 15-årsdager til Noemi

Tekst: Lina M Beisland

Her i Bolivia går ikke 15-årsdager upåaktet hen. Nå er det datteren til Leonarda, som jobber hos oss, som fyller år. Vi er inviterte hele familien. Det er flott å bli bedt slik, og som familie få oppleve kultur og tradisjon på nært hold. Vi forstår dessuten Leonarda bedre, for hun lever jo egentlig i to ulike kulturer og virkeligheter - en hos seg selv og en hos oss. Det er store forskjeller, men utrolig mange likheter, også. Her er noen av bildene!


Vi hjelper Leonarda med å lage til fylte rundstykker, som er vanlig festmat her i Bolivia. Den grønne baljen i forgrunnen fylles til randen av rundstykkene. Det kommer nesten 100 gjester!


Leonarda står med onkel og søsken. Hun serverer rød gele som hun har forberedt i kopper. Det er tradisjonell festmat og noe alle ungene elsker.


Datteren til Leonarda, Noemi, har ennå ikke vist seg på festen. Akkurat som i bryllup skal man vente på hovedgjesten. I mens går vi gjestene og prater, spiser gele og ser på den flotte utstilte kaka i festsalen.

Synnøve, Tiril, Elida og Tore kommer i snakk med vennene til Noemi, som lurer veldig på hvilket land vi kommer fra.

Noemi har tatt på seg den hvite 15-årsdagskjolen som er tradisjon her. Hun har fått god hjelp av venninner. Nå kommer hun ut og alle gir henne hilsen og aplaus!


Tore vil opp til Leonarda. Hun er en god ekstramamma - og Leonarda har fått et helt spesielt forhold til Tore. Ved siden av står søsteren til Leonarda med et av tantebarna.


Nå er det tid for prosesjon som seg hør og bør. I en 15-årsbursdag skal både jubilanten og venninnene av jubilanten ha hver sin partner. Synnøve, Tiril og Elida har også blitt gitt hver sin! Synnøve får Romario, lillebror til Noemi, og Tiril får vennen hans som kavaler. Elida får ei lita kusine. De får lys å bære og kommer inn i festsalen til vals og applaus, én etter én.


Tiril kommer inn!


Så er det Synnøve og Romario sin tur.

Helt til slutt kommer Noemi selv med kavaleren sin. Da blir det stor stemning i salen. De tre musikkansvarlige guttene oppe på galleriet setter på en CD med vals på full guff, og Ben Tore får æren av å danse med Noemi - som nok aldri har danset vals tidligere. Men de klarer seg bra! Etterpå er det alles tur.

Synnøve danser med Romario - litt flaut, men etterhvert veldig gøy. Pappa danser jo han, også!

Alle vil danse. Og etterpå er det tid for kakespising!

15.11.08 To sjarmtroll på veg til barnehagen!

Tore og Elida med sekk på ryggen. En ny dag i barnehagen venter. Huset vårt ser vi i bakgrunnen. Den gamle, men alltid like smilende, indianerkona er der som vanlig. Hun kommer hver morgen og sorterer søpla i gata. Så selger hun søpla til resirkuleringsmottak og får en viktig inntekt for seg og sine.




Elida er trygg å ha ved sin side. Det blir nok et savn når storesøster forsvinner etter jul. Hun begynner jo på skolen!


Tore har fått blå sekk av farmor og farfar i sommer....de fleste barnesekkene i huset var jo rosa.


Vel fremme ved porten til barnehagen. Ringeklokka neste!


Doris åpner den store skyveporten og ønsker Tore og Elida velkommen. Og så går mamma på jobb.....og forhåpentligvis skjer det uten så mye om og men fra de to sjarmtrollene.

Misjonsalliansens HIV/ AIDS-prosjekt - litt info om prosjektet og hva som er gjort i 2008!

Sted:
I La Paz fylke ligger fattigbyen El Alto på 4000 meter over havet. Innbyggertallet vokser raskt og har passert 800 000. De fleste er aymaraindianere innflyttet fra landsbygda på jakt etter arbeid. Arbeidsledigheten er høy og fattigdommen skaper store sosiale problem.

Bakgrunn for prosjektet:
Fattigdom og vanskelige sosiale forhold øker risikoen for spredningen av HIV/ AIDS. I Bolivia er det i dag registrert over 3000 HIV-smittede, men man regner med at det reelle tallet er over ti ganger så høyt. Det er totalt registrert 615 HIV-smittede i La Paz fylke, der 85 av disse er registrert i år (januar-september 08). Det er stadig flere som blir smittet og i et stadig raskere tempo. Det er tre ganger så mange nyregistrerte smittede per år nå som i 2004. La Paz er den tredje hardest rammede byen i Bolivia, etter Santa Cruz og Cochabamba.

Utvikling/gjennomføring av prosjektet
HIV/ AIDS-prosjektet er NORAD-støttet og har tre komponenter. Den første komponenten er samarbeid med 20 ungdomsskoler på El Alto hvert år for å gi forebyggende undervisning om HIV /AIDS til ungdomsskoleelevene. En annen komponent er samarbeidet med de to HIV/ AIDS-helsesentrene i La Paz fylke for å bedre situasjonen til de HIV-smittede. I tillegg støtter prosjektet informasjonskampanjer om HIV/ AIDS i flere TV og radiokanaler, og har vært med i byggingen av et HIV/ AIDS-laboratorie i millionbyen El Alto slik at flere får anledning til å teste seg og få nødvendig hjelp og oppfølging.


Resultater av prosjektet i 2008:

1) HIV-arbeid rettet mot HIV-rammede

Gjennom prosjektet jobber man med å bedre situasjonen til de smittede, spesielt den sosiale biten, siden mange opplever stigmatisering og diskriminering fra nærmiljøet og familien. Det har blitt holdt ulike tilstelninger i 2008, blant annet morsdagsfest der over 71 personer deltok, og det vil bli holdt julefest i desember der man venter over 110 barn under 12 år som enten lever som smittet selv eller som har foreldre som er smittet. Aktivitetene har som formål å bedre relasjonene i familiene, legge til rette for vennskap mellom de HIV-smittede og øke informasjonen om tilbudene de kan få ved helsesenteret.

En annen viktig komponent i prosjektet er voksenopplæringskurs, der det i år har deltaltt 30 HIV-positive som har lært seg ulike håndarbeidsteknikker. Gjennom kurset blir de kjent med andre med samme diagnose, og de lager også varer for salg slik at de kan få en ekstra inntekt.

Prosjektet har også hjulpet interessegruppa for de HIV-smittede i å trykke opp 5000 infobrosjyrer om HIV for personer som lever med smitten.


2) HIV-undervisning på skolene

Også i år har 20 ungdomsskoler på El Alto deltatt i HIV/ AIDS-prosjektet. 40 lærere har blitt kurset og underviser nå elevene i temaet ved sine respektive skoler. Totalt har 6000 ungdomsskoleelever fått forebyggende undervisning om HIV/ AIDS i løpet av 2008. Det har også blitt holdt to HIV-forebyggende skolekampanjer. Her har elevene jobbet grundig med temaet og formidlet det gjennom drama, musikk, teateroppvisninger etc. I den første kampanjen deltok 300 elever, og i den påfølgende finalen deltok 100 stykker med 300 tilskuere. I musikkfestivalen deltok 200 ungdomsskoleelever med egenkomponerte sanger over temaet HIV/ AIDS, og i finalen deltok 50 studenter. Det har også vært malekonkurranse i temaet HIV/ AIDS og 150 elever deltok med sine kunstverk. De 5 beste kunstverkene males i stor størrelse på skoleveggene slik at alle elevene ved vinnerskolene får del i budskapet.


3) Støtte til det statlige HIV/ AIDS-programmet

Det har blitt trykt opp 30.000 infobrosjyrer om HIV/ AIDS i løpet av 2008. Det blir dessuten sendt informasjon om HIV i to TV-kanaler og 5 radiokanaler i landet. Det har også blitt utarbeidet og trykt opp 2000 informasjonsbrosjyrer om HIV-situasjonen i Bolivia til helsepersonell i La Paz.

08.11.08 Høstmesse i Tveit - la deg inspirere!

Misjonsverkstedet i Tveit har enda et år arrangert Høstmesse! Annenhver onsdag gjennom hele året, og hver onsdag nå i oktober har de omlag 10 verksted-entusiastene laget forskjellige ting for salg, og funnet flotte premier til åresalget. I dag 08.11 gikk messa av stabelen. Inntektene fra salget går til Misjonsalliansens prosjekter i Bolivia, og en mindre del settes av til innkjøp av materialer for å lage salgsvarer til neste års messe! For dette har blitt en tradisjon!

Under kan dere lese hva Marianne Gabrielsen skriver. Hun er en av de trofaste Misjonsverksted-medlemmene.

Her kommer en stemningsrapport etter en travel og trivelig dag! Vi møttes på Menighetshuset for å gjøre unna de siste forberedelsene, og kl. 12 satte vi igang. I år gjorde vi en ny vri og starta med et åresalg, før barnekoret slapp til. Frisk og fin sang, det var vel ca. 15 stk. i koret og de sang av hjertens lyst! Så var det Øysteins tur, og han hadde en veldig flott presentasjon av både Misjonsalliansens arbeid i Bolivia og hva det å være volontør går ut på. Så fikk koret synge igjen før vi satte igang med salgsborder, åresalg og loddsalg på bøker. Vi hadde masse ripsgelé, kirsebærgelé, sylta gresskar, en del småkaker og 37 (!) poser med 4 lefser i hver. Dessuten solgte vi godt av hjemmestrikka sokker, og de 8 adventskransene vi hadde laga forsvant også som dugg for sola. Gøy at folk vil ha det vi lager :-)Vi måtte etterhvert bære inn flere stoler, men det ble sitteplass til alle som kom og stemninga var stor.

Etter noen hektiske timer var vi som vanlig veldig spent da pengene skulle telles opp. Bruttoresultatet endte med kr. 47.691,- og dette er vi strålende fornøyd med!!
Og så har vi det jo så gøy også!!

Marianne

Her følger noen bilder, og det kan jo også bli til inspirasjon for flere som vil holde messer!

Messa er i gang!


Stine bak det bugnenede messebordet!



Det mangler ikke på fristelser!


Øystein Langnes var volontør i Bolivia i fjor. Med bilder og engasjement forteller han om Misjons-alliansens prosjekter og livet som volontør!


Marianne og Therese selger lodd.


Henriette foreviger den gode stemningen.


Helga,Mayliss og Trine i aksjon, tre av entusiastene bak Høstmessa!


Torgeir har nettopp fyllt sine 50 år, og kanskje er det forlengelse av bursdagsgavefesten som gir han slik vinnerlykke - der vi ser han bak haugen av premier.


Barnekoret fra Randesund

07.11.08 Gruppelån til fattige kvinner, med tilbakebetalingsprosent på 99,68!

Fellesmail. Jungeluke

Vi er på tur denne uka. Vi har nemlig den årlige internkonferansen. Vi norske som jobber for Misjonsalliansen i Bolivia arbeider sammen og får tid og ro til å ta opp litt mer strategiske temaer enn det som er mulig i en hektisk jobbhverdag i La Paz. Noe om konferansen Som årene før har vi dratt ned til Cochabamba på vel 2500 meter over havet, med godt og varmt klima. I helga før konferansen dro vi dessuten enda litt lenger nedover mot amazonasjungelen, til Chapare som ligger på bare 300 m.o.h. Nesten 30 grader i svømmebassenget, varme tropenetter, et usedvanlig yrende dyreliv (les store insekter!) og Flittig-Liser og andre norske potteplanter i dimensjoner og antall vi aldri har sett hjemme i norboernes rike. Det er gøy å bli kjent med disse områdene av landet før vi reiser tilbake til Norge i mai. To trededeler av Bolivia ligger jo i tropisk område, men det er ikke mye vi ser til det i det daglige oppe på høyfjellet i La Paz. Chapare er dessuten kokaplantasjenes mekka i Bolivia, og det er her indianerpresident Evo Morales har bodd. Langsmed hovedvegen henger flagg og plakater til støtte for partibevegelsen hans, og på husveggene er det malt slagord og bilder av lokalhelten deres.

En annen stor opplevelse vi har fått disse dagene er besøket i apeparken i Villa Tunari. Her har frivillige dyrebeskyttere laget et mottak for pensjonerte, og i mange tilfelle dårlig behandlede, zoo-dyr og husdyr, spesielt apekatter. Dyrene blir satt fri igjen, og vi tobeinte besøkende får gå rundt på stier i skogen deres. Tamme som de er kommer apene fram mellom trærne, søker kontakt, og klatrer opp på oss! Synnøve, Tiril, Elida og Tore var skikkelig fascinerte av så mange ”Herr Nilson” på en gang! Men det underlige var at bolivianske besøkende i mange tilfeller først ville klappe de lyse luggene til ungene våre enn apekattene ved siden av........litt underlig sammenlikning forøvrig! Her er det tydeligvis ikke så mange lyshårede barneturister til vanlig!

Hm, i skrivende stund har jeg (Lina) gjort et lite byks her jeg sitter og skriver. Ungene sover, men det gjør ikke en ekkel stor bille med vinger som svirrer rundt meg.....og som går etter lyset på både lampa over sofaen og PC-skjemen min! Man vet virkelig ikke hvor mange underlige, ekle og vakre skapninger Gud har skapt før man har hatt seg en tur til tropisk område.....Og i stad, på vegen opp til området her vi bor, kjørte jeg nesten over en slange som lå på vegen, 1 ½ meter lang, svart og med en diameter på sikkert 5 cm. Den skal heldigvis ikke være farlig. Men jeg er glad vi bor i La Paz til vanlig!

Andre ting vi har opplevd siden siste fellemail er den store 15-årsfesten til datteren til Leonarda, hushjelpen vår. Hun heter Noemi. Vi var bedt forrige helg og vi troppet opp. Vi hadde litt problemer med å finne vegen, så vi ble en time forsinket. Men her i Bolivia er ikke det så farlig, for én time etter tidspunktet på invitasjon er hovedgjest og nær familie fortsatt i gang med forberedelsene. To timer etter vår ankomst var festen i gang. Men da ble det derimot fart på sakene. En 15-årsbursdag er nemlig ikke småtterier her i Bolivia. Det kan egentlig sammenliknes med et bryllup. Jubilanten har hvit ballkjole og har sin kavaler i svart dress. Etter skikken er det også invitert en hel skare av hvitkledte venninner med hver sin kavaler. Parene går inn i festlokalet i prosesjon med lys og blomster i hendene. Alle gjestene klapper etter hvert som parene introduseres og kommer innover i salen. Foran i festlokalet står et hvitdekket bord med en kakedekorasjon i opptil flere etasjer kaker. Synnøve, Tiril og Elida var også invitert til å ha hver sin kavaler. De gikk med lillebror til Noemi og venner av han. Da pappa og ”kjolefadder” Ben Tore (her i Bolivia har man nemlig også faddere i bursdager og bryllup osv) ble beordret til første vals med jubilanten danset derfor tre jentene litt halvflaue rundt med hver sin dansepartner. Men ingen kan visst føle seg sikker i en slik tilstelning, for så fort dansen var over, var det mors tur til å bli ropt opp for å holde tale for jubilanten. Her deltar så og si alle gjestene og nesten alt improviseres! Det er noe herlig befriende over fester her i Bolivia. Men ulempen blir at det ikke alltid koordineres like godt – som i bryllupet vi var i nylig. Kakefadderne, dvs de som har fått det ærefulle oppdraget å legge ut for kjøpet av bryllupskaka, oppdaget at ingen hadde tenkt på innkjøp av engangstallerkner og skjeer da brudeparet stod med kakespaden i hånden. Med hundre gjester klokka åtte om kvelden springer de ut for å prøve å finne en hjørnebutikk i gata som har det de trenger......Og når innkjøpet er i boks får alle gjestene hvert sitt kakestykke og festen kan fortsette! Litt rart å sitte her og tenke på norske forhold, der brudepar gjerne leier lokale og begynner bryllupsplanleggingen opptil ett år i forvegen!

Neste uke går vi inn i travle arbeidshverdager igjen. Tirsdag samles alle ansvarlige i misjonen for å informere om og evaluere tredje semester. Det er alltid spennende å høre nytt fra de ulike områdene og følge med på hvordan ting går. Det er et omfattende arbeid som tusenvis av mennesker nyter godt av og det er meningsfullt å være en del av det. Ellers går arbeidsdagene mye i studentveiledninger, dokumentskriving og personalsamtaler. På kontoret jeg (BT) hadde prater på i forrige uke møtte jeg på en ansatt som fra han var 11 til han var 18 jobba som skopusser. Han kom fra pur fattige forhold med mange søsken og dette var måten han klarte å ”forsørge” en utdannelse på. Han fortalte at han om morgenen alltid prøvde å være først ute, gjerne på plass før klokka 5 for å få den beste plassen. På den måten kunne han tjene noen øre mer enn de som satt som nummer 3 eller 5. Han fikk etter hvert hjelp/ stipend fra en organisasjon for å kunne ta en høyere utdannelse. I dag jobber han som lånekonsulent i Diaconia-FRIF, men drømmen er å starte opp et hjem for gatebarn sammen med broren. Han vet at behovet er der (men det strander foreløpig på økonomien). Han får stå som en representant for alle de viljesterke, dyktige og flotte menneskene jeg får møte gjennom personalsamtaler for tida. Jeg blir ydmyk i slike møter og får utrolig respekt for alle de som tar et stort ansvar og prøver å gjøre noe for en bedre framtid for seg selv og for sine medmennesker.

Helt til slutt må vi reklamere litt for Høstmessa i Tveit på lørdag den 8. 11. Gjengen i Tveit har gjort en kjempejobb gjennom hele året. Dere som har mulighet, ta vegen dit, da vel! Du kan jo benytte anledningen til å både gjøre julegaveinnkjøp og støtte et viktig arbeid på samme tid!

En annen liten ting; siden websiden vår er hacket, har vi fått ny bloggside med samme adresse www.beisland.com! Den vil vi bruke frem til mai! Dere bør dessuten bruke mailadressen btbeisland@hotmail.com når dere sender oss mailer, for manb.org-adressen vår er veldig lunefull.

Jungelhilsen fra Lina, Ben Tore, Synnøve, Tiril, Elida og Tore!

01.11.08 Jungeltur!

Tekst: Lina M Beisland

Vi har vært på tur til jungelen i Bolivia, nærmere bestemt til området rundt Chapare på ca 300 meter over havet. Området er kjent som Bolivias kokadyrkingsområde nummer en, men her ligger også en apepark hvor gamle zooaper og andre dyr får leve sine siste år trygt og fritt i naturen de er vant til å leve i. Besøkende kan komme inn i parken og hilse på de tamme apene som spretter rundt i trærne, for så å komme hoppende opp i fanget, leke med de tobeinte og få kos av dem. Dere kan jo se på familiebildet og se om det har kommet seg inn en "inntrenger" på fanget til Ben Tore!?

I jungelskogen var det også lange, lange hengerøtter som vi kunne henge oss i som husker!

Vi bodde på et sted som hadde sklie ned i bassenget. Det var godt og varmt og vi kunne holde på lenge uten å bli kalde. Det eneste dumme med jungelskog er mygg og andre stikkende dyr, og at det av og til er en liten frosk i badebassenget!



Familien Beisland teller syv medlemmer i dag.....


Synnøve sitter og koser med apen som plutselig får se den fargerike rastafletta hennes. Da hopper den opp på hodet og vil leke med fletten! Hjelp!

Tore synes det er litt spennende og litt skummelt med disse hoppende og innpåslitne apekattene.





Herr Nilson vil stjele hårspennet til Tiril.....det lugger skikkelig!


Apekatten får seg endelig noe ordentlig å spise....


Etter timer ute i sola og varmen blir vi skikkelig tørste. Vi kjøper nypresset appelsinjuice av dama under parasollen.

BADETID for liten og stor - og alle får prøve sklia etter tur, Tore og Elida med litt hjelp av mamma og pappa!

Tiril setter av gårde!



På turen hjem til høyfjell og La Paz tar vi en liten rast. Det er en heller kald fornøyelse i forhold til dagene før.