31.05.09 Vel hjemme!

Tekst: Lina M Beisland

Nå er det snart to uker siden vi landet på Kjevik flyplass med 12 håndbagasjer og 12 kofferter......og fire trøtte barn og to smaløyde voksne. Vi ble møtt av gode venner og Farmor og Farfar, som hadde stelt alt klart i huset og som ikke visste hva mer godt de kunne gjøre for oss. Så heldige vi er!

I uka som har gått har Synnøve og Tiril begynt på skolen og trives veldig bra. Tenk, en tredjedel av klassen bor jo bare her i vegen. Det kryr av lekekamerater. Og her i Norge er det jo heller ikke murer og stengte porter mellom husene, det er bare å løpe og ringe på! Elida har dessuten vært på førsteklassedag og fått møtt alle hun skal begynne sammen med til høsten. Men det føles lenge å vente. Det er kjedelig om dagen når alle barna på hennes egen alder er i barnehagen, og alle de store er på skolen. Hun og Tore holder hverandre derfor med selskap og hopper ofte på den nye trampolina som vi fikk til jul av Farmor og Farfar, men som først ble satt opp nå da vi kom hjem.

Ellers fryder Elida seg over å kunne drikke vann rett fra springen og at alle egg er hvite og ikke brune - så rart! Tore har lært seg at det er noe som heter dørterskler og faller rett som det er når han skal over dem. Slikt noe er det jo heller ikke i Bolivia. Synnøve har funnet ut at man så og si ikke får lekser eller trenger å jobbe i den norske skolen i forhold til Bolivia der karakterbok var brukt allerede fra førsteklasse...og Tiril har funnet ei grei venninne som har høns og kommer hjem med flere av de hvite eggene som interesserer Elida. Vi voksne har gått i gang med malerkosten og benytter sjansen nå når vi nesten ikke har så mye som et møbel i huset frem til kontaineren kommer i midten av juli. Og så har det jo vært veldig sosiale dager, da. Vi har hatt tid med venner, hatt familietreff og truffet besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn, og vi skal treffe enda flere i løpet av bare kort tid.

Men samtidig er vi alle fortsatt litt i Bolivia, og sender mailer, hilsener og tanker dit. Vi har også fått snakket litt spansk når vi ringer dem. Det er rart å ha så mye av seg selv i to verdensdeler.

Og her ender også "reisebrevene" våre fra Bolivia. I stedet for treffene på hjemmesida håper vi at vi treffes i virkeligheten. Kom til Kristiansand, da vel!(98038527)


Trampolina vår - Ben Tore prøver den, også!


Isspising med nye venner i gata.


Elida venter spent på å bli ropt opp på den store førsteklassedagen.


Rektor roper opp en etter en, og de fleste tør å komme opp uten en hånd å holde i. Og Elida stiller nok med et lite fortrinn der, for hun har jo allerede gått på skole i fire måneder i Bolivia. Men det er veldig spennende likevel.


Inne i klasserommet blir det samlingsstund og de blir litt kjent med lærer Karen.


Alle ti barnebarna til farmor og farfar!


Kusinene Synnøve, Hanna Rebekka og Tonje er alle født i 1999. De har det veldig gøy sammen når de treffes. Dumt at ikke Stavanger, Kristiansand og Arendal ligger litt nærmere hverandre....


Alle jentene vil overnatte på hemsen....fem stykk blir litt trangt, men de sovner!


Farmor og farfar har fått sin kjære Galanta på vegen igjen...


Middag til 20 stk, og som vi lager på skift disse dagene.


Elida og mamma har øvd inn "Gratulerer med dagen" og synger og spiller for de tre bursdagsbarna; Christine, Hanna Rebekka og Farmor.


Lille Tore og Store Tore finner på noen sprell - her med Tore i dokkevogna til Synnøve.


Det blir sporlek på oss og en av postene er dramatisering av ulike sanger og eventyr.


Tante Allis!


Onkel Olav og gjengen i aksjon.


Vi har strålende vær og det blir mye tid nede ved stranda. Som mellommåltid er det godt med litt yoghurt.


Synnøve, Tiril og Elida elsker å fiske krabber. Det har de ikke gjort for mye av i sitt liv på 4000 meter over havet...


Farmor og Farfar har laget til mange husker etter hverandre for å ikke få krangling om huskene iallefall.


Kano og kajakk er kjekt å være ute i når et nesten ikke er en bølge på havet.


Norge er et flott land!

27.05.09 Avskjedsintervju

17.05.09 17.mai i Bolivia

Tekst: Lina M Beisland

Vi har feiret vår sjette og siste 17.mai i Bolivia. Se bildene!


Infomedarbeider og kollega Arild Vik vil ha et fellesbilde av oss i dag - til en liten avskjedsartikkel på hjemmesida til Misjonsalliansen. Og vi prøver å få tatt bildet før isspising og kakespising setter sitt preg på oss.


Det er Dagfrid og Stig som har åpnet huset og hagen sin i dag. Vi er om lag 40 nordmenn, både store og små.


Tore er en liten linselus og vil gjerne bli tatt bilde av når han etterpå får se resultatet på skjermen og kommentert det han ser, på både spansk og norsk.


Vårt flotte 17-mai tog her i La Paz! Men vi hadde litt problemer med å huske alle versene på sangene fra moderlandet.


Synnøve, Tiril, Elida, Olav, Hanna og Francis fra Norgesskolen holdt 17.tale-åpningen i fra borgen i hagen.


Vi hadde bedt ismannen i gata om å komme inn i hagen. Han fikk godt salg i dag, i full sommervarme og sol.


Det er ikke 17-mai uten potetløp.....


....og sekkeløp.


Tiril har fått såpeboblepremie og prøver å slå egen rekord.


Det blir også kasting på boks. Volontørene på Casa Alianza har aldri drukket så mye Coca Cola på boks som det de har gjort denne uka før 17-mai!


Det ble også holdt kastekonkurranse blant oss voksne...og her er undertegnede i farta og gir en fulltreffer!


Synnøve, Tiril og Elida har vokst opp med volontører og har masse morro med dem.


Selv om vi er på høyfjellet er det likevel fiskedam i dag. Det svømmer mange ulike fisker bak dette teppet!


Tiril har fått oversikt over alle premiene og fiskene sine.


Tore og Ellen tar farvel. Ellen er gift med en bolivianer og jobber som norsk representant for Adopsjonsforum i Bolivia. Hun fulgte oss i adopsjonsprosessen for to år siden. Etter dette har vi hatt kontakt, og det er andre gang hun er med oss i 17-maifeiringen.


De tre yngste norske statsborgerne tar seg en pust i bakken, i inngangsdøra til kjøkkenet....


Elida er ei lita snuppe som liker oppmerksomhet. Hun låner solbrillene av volontørene og gjør spill og grimaser.


OG DET ER OGSÅ 17-MAIFEST PÅ KONTORET

Vi stiller oss opp og synger "Ja, vi elsker" og "Eg veit meg eit land".


Så er det bolivianerne sin tur til et nasjonalt innslag...med dans og musikk. Ben Tore blir bedt opp på dans.


En av de ansatte har fått en liten baby. Synnøve er veldig glad i babyer og får holde lille Samuelito.


Tore foran det pådekte bordet med kaker, gele, sjokolade og kakao til ære for oss nordmenn i dag.

16.05.09 Avskjed med lånefondet D-FRIF

Tekst: Lina M Beisland

D-FRIF feirer 18 år og holder stor fest i dag. De har greid det mange vil si er umulig......41.000 fattige har totalt fått 26 millioner Dollar i lån, med en tilbakebetalingsprosent på 99,3 prosent. Hvordan er dette mulig!? Mye av svaret ligger i en utrolig flott stab som ønsker å gi alt til sitt eget folk. Både Ben Tore og jeg har fått være med i dette arbeidet. Jeg har vært medlem av styret i 2 år, og Ben Tore har jobbet på personalkontoret og hatt medarbeidersamtaler med de nærmere 200 ansatte. Det har vært utfordrende og flotte oppgaver. I dag er det siste dagen vi er i lag med gjengen. Nå er det Linda og Ronny Rugland som tar over etter oss. Ronny som er økonom skal sitte i styret, og Linda med sosionom og diakonutdanning går inn i personaloppfølgingen. Vi vet det blir veldig bra!


Ben Tore har nettopp sunget en sang fra CDen sin og deler også ut CD-gaver i dag. Det er en personlig gave som mange setter pris på å få. Og de vil samtidig ha en hilsen i coveret.


Vi holder hver våre avskjedstaler. Det er mye å si og oppsummerer etter årene i institusjonen. Vi kommer virkelig til å savne alle disse flotte kollegaene


Som takk for styrejobben får jeg en minneplatte i glass - et godt minne å ta med seg videre på ferden til Norge.



Linda og Ronny blir presentert for personalet i dag. De kommer til å gjøre en kjempejobb!

15.05.09 Avskjed på El Alto

Tekst: Lina Metveit Beisland

Vår siste uke er omme, og kollegaene i misjonen og menighetene på El Alto lagde stor avskjedsfest for oss, og spesielt til Ben Tore som jobbet sine første år i dette prosjektet. Her er noen av bildene:

AVSKJEDSFEST PÅ EL ALTO

Det var dekket til avskjedsfest da vi kom på jobb i dag. Det var rørende å se hvordan de hadde forberedt avskjedsvideo, taler, musikkinnslag, dans og gaver. Vi har virkelig fått mer enn vi har gitt disse årene, og det er ikke en klisje!


Vi tar et fellesbilde av staben i El Alto-prosjektet. Og vi har på oss alpakkasjerfene vi har fått i gave fra denne flott gjengen!



OG PÅ KVELDEN HOLDER SAMARBEIDSMENIGHETENE PÅ EL ALTO ENDA EN AVSKJEDSFEST

Inngangsdansen


Ben Tore får overrakt et stort alpakkateppe og gode ord med på vegen. Det er en i menigheten som har laget teppet. Det er representanter fra totalt 18 menigheter her i kveld, alle samarbeidsmenigheter i Misjonsalliansen. Ben Tore har vært medansvarlig for lederskolen og hatt kor blant ungdommene her i nesten fire år.


Og det mangler ikke på gensere i kveld. Ben Tore var litt tynnkledt da han kom, men blir mer enn varm nok når han får på seg de mange gavene av ull og alpakka i kveld!


Bolivianere er veldig glade i å danse og å leke - alder er ingen hindring. I kveld tar det skikkelig av, og vi lager en stor ring som danser rundt i salen til skikkelig boliviansk fløytemusikk spilt av noen av ungdommene i bandet.


Ben Tore blir også bedt om å synge noen av sangene fra konserten han hadde for noen dager siden.


Etterpå vil de som får CD av han ha en siste hilsen og autograf. Det blir mange avskjedssamtaler og gode ord og kvelden blir laaaang.


Og slik blir Ben Tore seende ut til slutt!